>130 kilo senere, 14. juni

Det ble en litt strabasiøs tur ned til St. Malo. 130 kilo bagasje i tillegg til vogn og håndbagasje viste seg å være litt i overkant for familien.. SAS var veldig greie og ga oss halv pris på de 70 kiloene vi hadde med for mye. Godt de ikke veide håndbagasjen som var stappet full med de aller tyngste greiene. 

Veldig forsinket bagasjeutlevering i Paris spiste opp all den tiden vi trodde hadde til disposisjon. Det ble mye løping for å finne togstasjonen, og uten en god dose adrenalin ville vi aldri klart det. Vi hadde booket billetter på 1. klasse, men da ingen av billettautomatene ville gi oss noen plassbilletter i Paris – endte vi opp som inter-railere som hoppet fra en ledig plass til den neste. Men det gikk greit – og vi kom oss frem til slutt. Ganske slitne.

Cockpit-teltet er kommet!

Det er viktig å helgardere når man reiser på seilferie med små barn. Derfor bestilte vi båten med cockpit-telt slik at vi kan beskytte oss mot sterk sol, regn og vind når vi ligger til kai. Vi ble selvfølgelig kjempeglade for å få beskjed fra Heitmann Marin om at teltet er kommet. Det er bare et lite problem, og det er at båten ligger i Frankrike og teltet i Drøbak. Så akkurat nå er vi spent på når vi får se det montert på båten, og hvor mye annet utstyr som ligger i Drøbak og venter på oss…

Hva skal båten hete?

Det er ikke bare lett med navn. Skal vi lage et navn ved å sette sammen initialene i familien eller finne et annet navn vi liker? Og så skal det jo være litt feminint også.

Etter mye frem og tilbake landet vi til slutt på HAVANA. Først og fremst fordi vi hadde et fantastisk bryllup og gode minner fra Havana, men også fordi navnet låter litt sånn passe maritimt.